Ut i vår hage

ForsidenVår hage Våre busker og trærVåre busker og trær Våre stauderVåre stauder Våre karplanterVåre karplanter DiverseDiverse

Filipendula palmata Nana

 

Filipendula palmata Nana 1

 

Norsk navn : Palmemjødurt.

Syn. :          Filipendula amurensis, Filipendula digitata, Filipendula nuda,

Syn.  :         Filipendula rufinervis, Spirea digitata, Spiraea  palmata,

Syn.  :         Thecanisia palmata, Ulmaria palmata.

Tilhører      :  Rosefamilien — Rosaceae

 

Filipendula palmata  kommer fra det østlige Asia  fra Mongolia i vest og østover gjennom Sibir og det nordlige Kina til Korea hvor den vokser i lysåpen skog, elvebredder og på åpne gressbakker og beitemarker. Felles for voksestedene er  ei næringsrik og tilstrekkelig fuktig jord. Første gang beskrevet i 1776 av den tyske naturforskeren Peter Simon von Pallas i en natur og reisebeskrivelse av det russiske riket i 3 bind. Han kalte planten Spirea palmata. Den vitenskapelige beskrivelsen kom i 1879 av den russiske botanikeren Karl Ivanovich (Carl Johann) Maximovich (23.11.1827 – 16.2.1891. Maximovich er kjent for sine reiser i det østlige Asia.  Det finnes underarter og hageformer.  Filipendula palmata Nana  er en hageform.

 

Klumpplante som danner ei lita «busk» av stive opprette stilker. Bladene er store, håndfliket og de enkelte småbladene er tannet.Bladene er mørk grønne, opp til 30 cm lange. Røttene  går dypt og blir over tid noe vedaktig. Høyde ved  blomstring omkring 40 – 50 cm.  

 

Blomstrer midt på sommeren. I vår hage starter blomstringen engang etter 15 juli. Blomstene er samlet i luftige klaser på stive stengler.  Filipendula palmata Nana har  mørkrosafargete blomster. 

 

Trives nesten i all slags veldrenert hagejord men foretrekker ei noe fuktig, dyp og næringsrik jord med en PH mellom 6 – 7.  Palmemjødurt blir penest i sol til lett skygge. Formeres enklest ved deling.

 

Hårdfør. 

Utklipp fra den vitenskapelige beskrivelsen av Filipendula palmata i 1879 :

6. F. palmata P all.. It III. App. 735. tab, Q. fig. 1. (177i6)
et Ft. Ross. I. 40. t. 27. (1784) sub Spiraea. – Foliis subtus
lbotomentosis (cultis glabratis) segmentis lateralibus palmatim. 3:-5-
fidis, terminali maximo cordato 7-9-partito; floribus albis virgineis
earneis; carpellis 5-8 erectis stipitatis lanceolatis planis margine utroque
dense longissime ciliatis, semine lineari. – Sp. digitata Will d. Sp.
pl. I. 1061. (1799.).
hab. ex Pal la s: < Umria provenit. Pro varietat vix habenda. � Videe Sibiria orien-
tali: Baical, Irkutzk, ad fl. Selenga, Witim, Ajan, Ochotzk, Ishiga,
Kamtschatla, ubi in planitiebus siccioribus ocurrit, v. gr. prope
Sharom, Da ria, ongolia aistro-orientali, ad Siwan-tze prope
Klgan (pat. A rtss e lar), M1andshuria tota usque ad aestuaria St. Wla-
dimir et Olga, Kurilis et Sachalino.
Willdenowio nomenPallasi notumerat, sed Thunbergianum
multo serius praetulit et huic nomen novum dedit. – Segmenta folioruma
observavi vulgo 1-5, sed in robustis occurrunt 7-9. Planta spontanea
fere semper foliis subtus niveis gaudet, illa Sibiriae littoralis et Kam-
tschatcae saepius tantu subtus cinerascit, in culta folia sensim concotora
fiunt. Specimina kamtschatica gigantea F. kamtschaticam statura
aemulant, ab illa tamen foliorum formaf et pube statim distiucta sunt.

 

Filipendula

Planteslekt