Ut i vår hage

ForsidenVår hage Våre busker og trærVåre busker og trær Våre stauderVåre stauder Våre karplanterVåre karplanter DiverseDiverse

Campanula portenschlagiana

Campanula portenschlagiana 1

Norsk navn :     Krypklokke

Syn.:                  Campanula affinis, Campanula muralis,

Tilhører :          Klokkefamilien  —  Campanulaceae

 

Campanula portenschlagiana  vokser i  fjellområdene i  det gamle Jugoslavia spesielt i det område som heter Dalmatia. Vokser på steinete fjellsider og fjellskråninger, urer, morenerygger, elvegrusbanker og annen tørr mark med kalkstein som grunnfjell. Det finnes underarter og hageformer. Krypklokke er en pen og mye brukt steinbedsplante i Norge. Krypklokke ble første gang beskrevet i et tysk tidsskrift i 1819. Det er den østerrikske botanikeren Franz von Portenschlag-Ledermayer (13.2.1772 – 7.11.1822) som har gitt navn til planten. Det gikk omtrent 100 år før den ble omtalt i norske hagebøker.

 

Klumpplante med krypendevekst som danner ei noe løs tue. Bladene er grønne og tilnærmet hjerteformet. Bladene er friske og grønne tilnærmet hele vekstsesongen.  Bladene tåler noe kulde uten å ta skade og kan overleve milde vintre eller på steder med stabilt og godt snødekke. Blomsterstengelen er opprett og er tilnærmet bladløs. Rota er ei trevlerot.

 

Blomstrer om sommeren.  I vår hage starter blomstringen en gang etter 20 juni og varer omtrent 1 måned. Blomsten ei middels stor, klokkeformet blå stjerne.  Blomstene sitter enkeltvis på den ca. 10 cm høye blomsterstengelen. Blomsterrik.

 

Trives godt  i ei tørr, varm, grus- og sandholdig jord i full sol.  Jorda bør være nøytral til  noe kalkholdig PH 6,5 -8,0.  God drenering er viktig. Stående fuktighet om vinteren må unngås. Krypklokke gjødsles forsiktig.  Formeres enklest ved deling eller frø.

 

Delvis hårdfør. Kan lett råtne hvis det blir mye veksling mellom vinterregn og barfrost. Bør derfor dekkes på steder med ustabile vintre. I vår hage må den erstattes med ny plante etter noen år.

 

 

.

Campanula

Planteslekt